I et innlegg på 3B sine nettsider lufter Pål Berg en del av sine tanker rundt BLNO og økonomi. Pga teknisk trøbbel får jeg dessverre ikke lagt ut link til artikkelen, men den kan leses her (klipp og lim adressen).

http://www.bvif.no/basket/lag/3B/article.php?id=694&p=

Hovedfokuset til Berg er en litt annen vinkling enn det vi vanligvis tar når det diskuteres utvikling og økonomi i BLNO. I steden for å fokusere på å øke inntektene ønsker Berg å kutte kostnadene. Sikkert vel og bra for en klubb som verken har de helt store kostnadene, eller inntektene og heller ikke har uttalte ambisjoner om å ta norsk klubb-basket til nye høyder med internasjonal satsning de neste 5 årene.

Følgende utsagn og punkter som er sitert fra artikkelen har jeg lyst å kommentere:

  • “Det er mulig å skjønne hvorfor andre idretter er lettere å selge”

For det første skulle jeg gjerne hørt begrunnelsen fra Pål Berg for at andre idretter er lettere å selge. Jeg kan for min egen del forstå at det er lettere å selge klubbfotball, landslagsfotball og landslagshåndball basert på at dette er idretter som er tungt profilert i media. Det samme gjelder også tradisjonelle vinteridretter som langrenn, skiskyting osv. der det også er landslagsaktivitetene som er i fokus. På klubbnivå er både håndball og ishockey for lite profilert i media til at jeg helt ser hvordan dette kan være lettere å selge i forhold til mediedekningen. Ser man bort fra mediedekningen handler det til syvende og sist om hvilket produkt man har å tilby sponsorene, og der kan jeg ikke se at basketball skal ha noe handicap sammenlignet med de øvrige. Produktet er ikke bare det som foregår på arenaen, men også det som foregår i kulissene, som muligheter for nettverksbygging og det å skape gode forretningsrelasjoner. I fotballverden har man rendyrket dette så til de grader, at det strengt talt bare er om å gjøre å kopiere de beste og finpusse det og gjøre det enda mer sexy. Basketsportens salgsargument får heller være at du får samme type produkt, men til en lavere pris, og dermed åpner man dørene for at også mindre bedrifter kan delta i slik nettverksbygging som foregår i kulissene rundt idrettslagene.

  • “Fra og med nesten sesong SKAL det bare spilles dobbel serie – alltid, uansett”

Dette vil med all sikkerhet være døden for BLNO. Sist gang det ble spilt dobbelt serie i BLNO var oppslutningen fra selv de ivrigste supporterne på et historisk lavmål. Publikum både i Tromsø og Harstad glemte helt av at det var kamp fordi det gikk 1 måned mellom hver hjemmekamp. Kjære NBBF, ikke gå i den fella en gang til.

For de klubbene som trekker tilskuere (og det bør alle klubber klare) er kampene den sikreste kilden til løpende inntekter. Flere kamper = mer inntekter. Man klarer rett og slett ikke å selge det samme totale antallet billetter, brusflasker og varme pølser på 7 kamper som man klarer på 11. Man reduserer altså de potensielle inntektene med 36% mens de faste utgiftene til spillerlønninger, husleie, strøm, telefon osv vil være konstante. Ja, greit nok at utgiftene til reise og dommerne vil bli mindre, men det er sannelig også den eneste variable kostnaden her, så sparer kanskje alle klubbene seg for 1 tur til Nord-Norge (á 40.000 kr), men sannheten er at klubbene i nord tjener 100.000 – 200.000 pr kamp. Det neste blir vel at klubbene i nord blir pålagt å betale bortelagets reisekostnader. Og Pål Berg, har dere forsøkt å få et flyselskap og en hotellkjede som sponsor, mot å få gratis billetter til 1-2-3 turer norodver, så er jo dette problemet løst. Sponsing er ikke bare penger, men også ytelser i form av varer og tjenester som klubben trenger til sin daglige drift, eller som kan omsettes til andre for penger.

  • “For enkelte av oss er det uforståelig at det lefles med konkurs-spøkelset samtidig som det betales godtgjørelser til spillere.  Det vil være nesten umulig å komme spillerutbetalinger til livs:  I teorien er det mulig å tenke seg en begrensning på antall utenandske spillere i form av en gentlemans agreement – i praksis er det sannsynligvis ikke gjennomførbart.  Dessuten tipper jeg at en begrensning på antall utlendinger vil åpne for et større – og tilsvarende uheldig – prispress på et norsk marked.”

Det er den naturligste ting i verden å lønne folk som gjør en jobb. Sånn er det bare. Så får man heller sørge for at de som gjør jobben også sørger for inntjening til å dekke sin egen lønn. Pr i dag kjenner jeg til at proffspillerne i Tromsø jobber med SFO-prosjekter i samarbeid med kommunen og bidrar på den måten med penger i klubbkassa, og her snakker vi pene beløp. I tillegg er det fullt mulig å benytte seg av spillerne til administrativt og markedsmessig arbeid og ikke minst kan de delta i prosjekter som går på å utvide klubbens nettverk i næringslivet. Tror dere spillerne i Manchester United og andre store fotballklubber trener 2 timer om dagen og spiller Playstation og koser med modell-kona 22 timer i døgnet? Jeg vil tippe at de har fullt program i forhold til å tekke sponsorer, bedrive sosialt arbeid osv osv.

Den dagen en klubb kan lønne alle sine norske spillere er den dagen norsk basket er klar for å ta steget ut i Europa. Først da vil man få muligheten til en satsning som øker det generelle nivået på norsk basket. Det kan umulig være en tilfeldighet at den første boomen av norske proffspillere i utlandske fotballklubber kom omtrent samtidig med at de fleste fotballklubbene ble profesjonalisert.

  • “1)Klubbene blir enige om å begrense antall utlendinger til 1 pr. lag – eller antall betalte spillere til 2 pr. lag”

Hvorfor skal man påtvinge alle å begrense seg? Enhver må få operere innenfor de rammer man selv mener man har muligheten til.

  • “2) Utgiftsgodtgjørelser til spillerne skal dokumenteres og rapporteres til NBBF hver måned i sesongen – oversikter og bilag må foreligge pr. 1.1. hver måned.  Det innrømmes kun reelle utgifter.”

Kan vi ikke bare sende alle klubbens inntekter til NBBF og så kan daglig leder får de ut som lommepenger 1 gang i uka? Hvilket formål skal slik rapportering tjene, og ikke minst, hvordan skal NBBF ha kapasitet til å gjennomføre finansiell gjennomgang og revisjon på kontinuerlig basis?

  • “3) Det innføres lønnstak for spillere; norske og utenlandske.  Alle kontrakter skal godkjennes av NBBF sentralt, og de skal foreligge i signert form fra spiller og klubb før første kamp.”

Igjen, hva skal formålet med rapporteringen være, og hvordan skal NBBF ha kapasitet til å håndtere og administrere dette, når de ikke klarer å administrere seg selv på en måte som gavner basketsporten pr i dag? Lønnstak etter modell fra NBA der det er et totalt tak på lønninger pr klubb kan kanskje hjelpe noe, men det åpner også for kreative løsninger, som at f.eks. sponsorer lønner spillere direkte, eller at det opprettes andre “foretak” i regi av klubben som utbetaler lønn.

  • “4) Klubber som må fornye lisensen må kunne dokumentere at de er gjeldfrie pr. søknadsfristen.”

Pr i dag er det ikke verken forbudt eller straffbart å skylde penger verken for selskaper eller privatpersoner. Hvorfor i alle dager skal man ville innføre en slik utrolig rigid regel for en basketballklubb? Skal man altså nektes lisens fordi man ikke har gjort opp regninga til pølseleverandøren etter forrige hjemmekamp, bare fordi han opererer med 3 mnd betalingsfrist på regninga? Eller skal en klubb aldri kunne ta opp langsiktig gjeld f.eks. for å bygge sin egen arena? Verdensøkonomien er basert på at virksomheter låner penger av og til hverandre. Dette er også kjernen i bankkrisen, ikke at folk har så dårlig råd generelt, men at de pga manglende likvididet ikke får gjort opp skyld og gjeld til enhver tid. Pål Berg ønsker seg altså en situasjon der norsk basketball skal drives etter kontantoppgjørsprinsippet. Det neste blir vel at basketklubbene skal drives etter bytteøkonomi prinsippet der klubbene selv må dyrke maten som spillerne skal spise, men det kan bli verre med å få betalt flybilletter og hotellopphold med hjemmebakt sjokoladekake og vafler stekt av mor.

  • “5) Alle klubber må kunne dokumentere inngåtte sponsorkontrakter eller andre inntekter på eksistensminimum (325 000 kroner) pr. sesongstart.  Alternativt må det foreligge en personlig garanti for hele beløpet.”

Dette er et bra forslag! Det handler rett og slett om å tvinge klubbene til å stå til rette overfor de øvrige klubbene og fremvise at de har økonomisk ryggrad til å holde klubben flytende en hel sesong, slik at man ikke risikerer avhoppere underveis.

  • Facebook
  • Digg
  • Twitter
  • Delicious
  • Blogger Post
  • LinkedIn
  • StumbleUpon
  • MySpace
  • Share/Bookmark
Blogglisten